Den hvite sport på Flaskebekk

På Konglungen utenfor Asker, gjør de krav på å ha Norges eldste tennisbane. Den ble bygget i 1871. Tennis i et større og mer tilgjengelig omfang kan vi spore tilbake til 1887. Da kom tanken om å lage en ”Lawntennis Club” i Kristiania. Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909, og det første Norgesmesterskapet ble arrangert i 1910. 

I kjølevannet av den økende interessen for tennis, ble det anlagt hele 18 baner på Nesodden. Nesten alle i tilknytning til sommerstedene for de veletablerte fra hovedstaden. Og kleskoden var det helt fra starten av viktig å følge. Historisk har tennis vært synonymt med elegante, klassiske, stilfulle og alltid hvite plagg. 

I bølgen av de første sommerhusene ble det mye kjærkomment arbeid til tømrere, steinhoggere og andre arbeidsfolk. Ikke bare husene, men på Flaskebekk kom det også mange tennisbaner med svære steinmurer.

Nordre Bratli” ligger helt innerst i Nordveien, og her finner du beliggenhetsmessig den råeste tennisbanen på Nesodden. Den er sprengt ut av den bratte fjellsiden og bygget opp i sjøen, sammen med en molo, hvor familie og venner kunne ankomme med sine båter. Opprinnelig lå det en liten hvitmalt fiskestue på tomta. Den brant i 1894, og nåværende hus ble noen år senere satt opp for grosserer P. Engebretsen. Agent Niels Mørch kjøpte stedet i 1914 og antagelig året etter ble tennisbanen bygget. Skipsreder L.S. Skougaard eide så stedet helt til Erik Molstad ble eier i 1950. Han var direktør i Molstad & Co., som var en spesialforretning i dameklær, og da må vi anta at den hvite tennisbekledningen var siste mote. Svigersønnen, Terje Braathen, var en tennisspiller på høyt nivå, og det var en tid stor aktivitet på banen. Så fulgte en tid hvor banen ikke ble benyttet så mye, men i 2005 lå den der igjen helt strøken etter at den fikk kunstgress med grus. I 2015 ble eiendommen solgt, og de nye eierne ønsker å oppgradere banen, og de har blant annet en ide om å invitere familie og venner til en gammeldags tennistilstelning. Trerackerten er i hvert fall klar.

Fredheim” ved Nordre Flaskebekk brygge ble oppført i 1852, og er det eldste huset på Flaskebekk. Tennisbanen ble anlagt på 1930-tallet av kolonialgrossist Stenersen, som hadde kjøpt dette sommerstedet i 1917. Banen hadde internasjonale mål og hadde en meget høy standard. Familien Stenersen spilte mye tennis, men etter hvert som de ble eldre, ble det mer hagearbeid enn tennis. I en periode rundt 1970 var banen utlånt til Nesodden tennisklubb. Men da Bjørn Olaf Bratz jr. kjøpte stedet i 1990, var den gjengrodd med mose og bare rester av sand. Før de fikk gjort den i stand fungerte den som hundegård. Å ha en tennisbane på eiendommen påvirket barna, som ble ivrige og gode tennisspillere. Av hendelser i de 27 årene Bratz bodde der, må nevnes at det mellom 2003 og 2007 hvert år ble arrangert Flaskebekk Open hvor det ble spilt double. Cirka 20 husstandslag av naboer og venner deltok, og det hele ble avsluttet med bankett på ”Fredheim”

Tennisdronningen på Flaskebekk, Inger Johanne Bjerke (t.h.), med venninner, 2017

Rødstuen” på Strandpromenaden har en tennisbane som er godt gjemt bak det idylliske, røde sommerstedet. Inger Johanne Bjerke eier stedet i dag, og da hennes far kjøpte det i 1946, så han de to flotte tennisbanene på Flaskebekk, og sa: ”Her kan det også bli en tennisbane”. I 1950 var den klar med internasjonale mål. Og siden har det blitt spilt tennis der hver sommer. Nå bruker også barnebarna banen. 13. mai i år var den ferdig valset, finere enn noen gang. De som valser banen sier at her er det gjort et solid grunnarbeid og at den er holdt godt vedlike. Den valses hvert år og til å være en privat bane er den meget bra. Familien bodde her i fire, fem måneder hver sommer. Sammen med andre sommergjester ble det spilt mye tennis. Trygve Lie var også innom og spilte double med svigersønnen, industrileder og politiker, Jens-Halvard Bratz. Da han ikke orket å ta en ball, ropte han: ”Den er din!”. Her har også gode, gamle dameveteraner spilt en liten tennisturnering. Inger Johanne Bjerke har selv vært Norgesmester som junior, og hun kan ikke få understreket godt nok hvor mye tennisen har betydd og gledet familien.

Banen på Rødstuen er i flittig bruk, bilde fra 1982

Solgløtt” het eiendommen til høyesterettsadvokat Gustav Heber sen. på østsiden av Flaskebekkveien. På den andre siden av veien, i begynnelsen av ”Stikkveien” ned til Søndre Flaskebekk brygge (tidligere Nordre Sjøstrand), ble det i 1920-årene anlagt en tennisbane. Her spilte barna Birgit, Carl, Jens og Gustav jr. mye tennis med familie og venner frem til 1960-årene. Etter det forfalt banen og er i dag helt gjengrodd. Selv om banen ikke var i bruk, var det aldri snakk om å selge den, for da ville et eventuelt hus ødelegge for den flotte utsikten fra terrassen på ”Solgløtt”. Før Mr. Flaskebekk, Gustav Heber jr. døde i 2001, sa han: ”Jeg har for lengst spilt min siste tenniskamp, så jeg donerer banen gratis til Flaskebekks innbyggere, slik at de kan få bruke den som parkeringsplass”. Slik ble det nok ikke.

Hjerterum” som ligger i Øvreveien ble i 1963 kjøpt av familien Vatten fra bokbinder Fredriksen, som hadde det som sommersted. Huset er fra 1927, og tennisbanen var klar i begynnelsen av 1930-årene. Banen ble omtalt som ”Øvrevoll” etter at Bjerkefamilien fikk sin bane, og som naturlig fikk navnet ”Bjerkebanen”. Den ble delvis sprengt ut fra en steinhylle, og på grunn av det skrånede terrenget var det nødvendig med stabling av stor stein og mye murerarbeid. I 2002 ble det bygd et hus over banen, og under gravearbeidet ble det i hvert av hjørnene funnet store jernkramper i grunnen for å forbinde hjørnene. Banen fikk ikke internasjonale mål. Den var 1,5 meter for kort og manglet 1 meter i bredden. I motsetning til andre baner, hadde den koksgrå grus. Sønnen, Ricky Vatten begynte å spille tennis og var aktiv et par år fra 16-årsalderen. Da banen ikke hadde riktige mål, måtte han spille og trene på ”Fredheim”. Rundt 1980 ble slutt med tennis på ”Hjerterum”. Den ble ikke lenger holdt vedlike, men ble i mange år fortsatt brukt til annet ballspill og kroket.

Smetinn” i Lampepusserveien var et sted med mye moro. I 1918 ble det bygget en helt vanlig hytte her. Den ble i 1928 overtatt av en velstående krovert fra Oslo for å bruke eiendommen til muntre lag. Han anla en tennisbane og bygget en ”tribune” med en kjeller under for å holde forfriskningene kalde for tilskuerne til tennisturneringene. Og høye gjerder hadde også denne banen i begynnelsen. Tribunen var helt frem til 1984 smykket med kulørte lyspærer hengende i interessante konstruksjoner. Kroverten bygde seg et nytt sted på eiendommen, slik at hans to søstre med ektefeller kunne tilbringe somrene på Nesodden. Den ene av ektefellene var kulissemaler og den andre, Arild Andresen, var en aktiv restaurant- og teatermusiker. Fra 1948 var han kapellmester på Edderkoppen. Denne kunstneriske og musikalske familien kom hver sommer tidlig til Nesodden, medbrakt mye originalbrennevin og penger til å betale fjorårets kolonialregning. Etter sigende var revyartister fra Edderkoppen hyppige gjester og turneringsdeltakere frem til begynnelsen av 1950-årene. Blant annet skal Leif Juster ha spilt tennis her. Morten var sønnen til Arild, og han spilte tennis med venner fra Nesodden. Han ble senere skuespiller. I 1972 overtok familien Nygaard det litt slitte stedet. Ett av barna sier at det var litt flaut å ha utedo, men det var stas å kunne fortelle at de hadde tennisbane. Området til tennisbanen fortsatte å bli brukt som samlingspunkt med stor aktivitet for familie og gjester. Nå er den røde grusen godt tildekket.

«Gløtta» som var bygget av av grosserer Gustav Alexander i Øvreveien i 1913 hadde også en egen tennisbane. Det er flere år siden banen forsvant og i dag står kun restene av nettstolpene igjen. I dag har dagen eier, Arvid Iversen, anlagt et drivhus på den gamle tennisbanen.

Arild Drolsum
Sopelimen
Nesodden historielags årsskrift 2020