Historien om Corncrake

Stein Uglevik-Larsen tale ved feiringen av 8. mai 2022, ved Corncrake plaketten

Det var en fin, varm onsdag ettermiddag 4. juli 1944 at 8 uniformerte gestapofolk ledet av Wolfgang Sigfried Fehmer, stormet det hvite huset dere ser nedenfor veien («Gammeltorp»).

I den øvre etasjen holdt Mil.Org. senderen «Corncrake» til. Klokken var ca. 18 og de de tre motstandskjemperne: Ivar William Wagle, Ted-Christian Wagle og Leif Kyrre Karlsen, var i ferd med å sende en ny melding til Londonregjeringen. I tre uker de hadde arbeidet på Nesodden. De hadde de sendt 160 meldinger og mottatt 112 meldinger – fra London regjeringen.

Gestaposjefen Fehmer ledet angrepet og sprengte en dør i kjelleren, siden hoveddøren var låst. Han ropte at de skulle overgi seg, men ble møtt av pistolskudd øverst i trappen til mellometasjen og ble alvorlig såret i hodet. Sammen med fire andre gestapofolk dro han seg ut av kjelleren. De lå utenfor og observerte mot vinduene. Nordmennene skjøt tilbake. Gestapisten Stehr ble drept med 13 maskingeværskudd inne i huset. To andre gestapofolk: Schubert og Röwer ble hardt såret av håndgranater fra motstandskjemperne. Fehmer fikk nye granatsplinter i kroppen og fikk igjen alvorlig skader.

Fehmer med Max Manus etter krigens slutt

Utenfor og oppover i hagene bak veien hadde 40 mann fra det tyske Luftvern-mannskapet fra Varden leir blitt plassert, og ble ledet av tre gestapofolk. De hadde fått ordre om å ta dem til fange.

Så brøt de tre nordmennene seg plutselig ut hoveddøren og sprang oppover trappen fra huset og nordover Vardeveien. En tysk peile-soldat, som hadde plassert seg bak en stein nær trappen, ble drept i forbifarten. De tre skjøt det de kunne mot de tyske vaktmannskapene og kastet håndgranater, men hadde ingen sjanse mot overmakten. En tysk peile-soldat ble såret.

Fra en tegning Fehmer laget etter krigen kan det se ut som om den yngste av Wagle-brødrene, Ted-Christian ble drept først, deretter Leif Kyrre Karlsen og til slutt Ivar Wagle. Den eldste broren var visstnok i live en stund og det er uklart om han kom til lege, men døde etter et par timer. Nok en tysk soldat ble såret i utbruddet.

To tyskere var drept, fire hardt og mildere såret, mens de tre nordmennene mistet alle livet.

Slik ble slutten for de brutale juli-drapene på Corncrake senderen.

Dette skjedde midt i det fredelige Flaskebekk. Flere av beboerne kunne følge hendelsene fra vinduene i husene nær ved. De fikk kanskje ikke med seg sluttkampen da tyskerne, med geværer, truet dem vekk fra vinduene. Derfor er den enda ubesvarte spørsmål som mangler svar. Vi vil gjerne ha kontakt med noen som vet noe.

Ivar William Wagle

Flaskebekk-opprullingen fikk dramatiske konsekvenser for mange mennesker som på et eller annet vi var knyttet til den.

Aslaug Devold som hadde leid ut huset til Mil.Org. ble arrestert og havnet i den beryktede KZ-leieren Stuffhof. Hennes datter «Søssen» Devold som hadde besøkt huset dagen før, måtte rømme til Sverige. Hun hadde også vært kurer for Mil.Org. Fra familien Devold ble flere sendt som gisler til Grini.

Det samme gjaldt Mil.Org. kureren Emma Mathilde Krogh. Hun hadde regelmessig levert meldinger til Corncrake og tatt med London-meldinger tilbake. Hun måtte flykte til Sverige med Gestapo i helene.

Foreldrene til Leif Kyrre Karlsen ble arrestert som gisler og ført til Grini fangleier. Det samme ble far og mor til Wagle brødrene, som ble sittende til freden.

Konen til Ivar Wagle fikk melding om at mannen var tatt og tok med seg sin ett år gamle sønn på bagasjebrettet og syklet om natten til Moss og fikk der flukthjelp til Sverige.

En annen historie, som de fleste ikke kjenner, knytter seg til forspillet og etterspillet etter Flaskebekk dramaet.

Den 18. mai 1944 ble senderen GRID nesten opprullet mens den holdt til i lærer Bakkas hus på Spro. Da var det igjen Fehmer og Stehr som aksjonerte, men SIS-agenten Sverre Emil Narvesen fikk signaler at noe alvorlig var på gang i nabohuset og kom seg unna i siste liten.

Han ble likevel tatt i Oslo og senere henrettet på Trandum 30 oktober 1944.
Tidligere etterretningssjef Gunnar Haarstad forteller i sin bok at de andre som ble tatt i sammenheng med GRID opprullingen, slapp unna mer tortur og ble ikke sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland fordi Stehr var drept og Fehmer lå tre måneder på sykehus etter Flaskebekk-kampene. De ble holdt som gisler på Grini til krigens slutt. Dette forsinket den videre etterforskningen etter GRID.

Thomas Løvenskjold har fortalt om Gestapoaksjonen mot hans bestefar Herman Leopoldus Løvenskiold og Sonja Skoklefall som var knyttet til etterretningsorganisasjonen XU.

Gestapo kom til Nesodden den 25. august 1944 og slepte med seg den sterkt torturerte motstandsmannen Gunnar Waaler inn til Løvenskiolds hjem i Kirkeveien. Løvenskiold og Sonja hadde fått nyss om opprullingen som var i gang og hadde klart å flykte til Sverige.

Gestapofolkene trengte seg inn i stuen og den som de trodde var Fehmer, tok Thomas sin far i fanget, og spurte vennlig «Hvor er pappa?».

Etterpå ble Thomas’ bestemor tatt og ført til fangeleiren Grini som gissel for Løvenskjold.

(Dette kan ha vært en annen Gestapo-offiser, siden Fehmer hadde blitt såret på Flaskebekk seks uker tidligere.)

Det er derfor tre alvorlige krigshendinger som knytter Nesoddens lokalhistorie opp mot det farlige Gestapo og sjefen Fehmer, både før og etter Corncrake-opprullingen.

Motstandsfolkene på Flaskebekk ante nok uro og var godt bevæpnet før de ble drept.

En annen viktig historie knytter seg til den som ble påstått å være Fehmers elskerinne: Anne Marie Breien hadde fått kjennskap til den planlagte aksjonen mot Corncrake av Fehmer personlig, og i hemmelighet informerte 4. juli 1944 ledelsen i Milorg. Meldingen kom for sent frem til at Milorg kunne reagere.

Hadde beskjeden nådd frem, ville Corncrake vært reddet!

Jeg vil også minne om at det nede i krysset her finnes de svake merkene etter to V H7 symboler som ble malt ulovlig under krigen. Disse vil vi gjerne restaurere og fortelle den rette historien omkring. Vi har også søkt Nesodden kommune om at stedet blir døpt Corncrake-minneplass. Forslaget er sendt på høring til 18. mai.

Flaskebekk har derfor en spesiell plass i Nesodden krigshistorie. Denne historie og disse hendelser må formidles til fremtidige generasjoner og de må vi aldri glemme. Særlig ikke i den spente krigs-situasjonen i Ukraina i dag.