Sangfugler og andre fugler på Flaskebekk

Intervju med Vera og Odd Hjort–Larsen,
ved Liv Møklebust 26. juli 2019

Det nærmer seg førti år på Flaskebekk for familien min. Engang var Vera og Odd våre nærmeste naboer om vinteren, og så nær er det ikke. Vera har fortalt meg om fuglene i strøket, om kattugler i Øvreveien, der vi bor, om hvordan de forer vinterfuglene med ulik føde. Jeg vil gjerne bidra til å dele kunnskapene paret har om fuglelivet på Flaskebekk med andre som bor her, og noen dager senere sitter vi på terrassen deres i Flaskebekkveien.

– Jeg har jo faktisk skrevet opp i nokså mange år, sier Odd forsiktig. – Jeg begynte å lage en liste for noen år siden, over hvilke fugler som er kommet og hvilke som er blitt borte. Det er 60–65 arter som jeg har registrert på området, noen er selvfølgelig trekkfugler. Vi ligger akkurat i beltet langs kysten, der fugler trekker og tar hvilepauser. Men det er i hvert fall 50 arter som bor fast her nå. I løpet av vinteren er det en 18–20 fuglearter som er innom fuglebrettet og hygger seg med maten, også noen fra skogene her ute.

Vera og Odd forer fuglene hver dag hele vinteren. De starter om høsten fra slutten av september, begynnelsen av oktober, hver dag, til uti april–mai-måned.
– … når fugleungene må finne mat selv, presiserer Vera.
– Det er jo så mye mat for fuglene her om våren, sier Odd.
De forer med forskjellig mat i vinterhalvåret, for det er ikke alle fugler som kan spise solsikkefrø. – Det er bare å se på nebbet dere, så forstår man det jo, informerer Vera. De bruker mye lettkokte havregryn, og noen liker eple.

Havesanger

– Og så har vi mye glede av fuglesang, forteller Odd. – Vi har mange fine sangere, og troster som synger. Disse sangerne har det vært litt opp og ned med, slike som havesangere, løvsangere, munk og andre arter som synger bra. Dessverre er noen av dem blitt borte.

Odd fremhever at det er vanskelig å si hva det henger sammen med at arter forsvinner. Det kan være så mange årsaker, eller en kombinasjon av årsaker. Han mener det kan være klimatiske årsaker, at det bor flere mennesker her eller at det er blitt mye mer trafikk.
– Og så er det færre trær her, sier Vera.
– Selvfølgelig er det færre trær, legger Odd til. – Folk er jo glad i å felle trær, og det synes vi er veldig synd. For trær har jo en funksjon, og det er vakkert med store, fine trær. Det er mye vegetasjon her. Det gror godt på Flaskebekk, noen synes det gror ned, men folk må jo ikke ta alt heller. Fugler og dyr liker vegetasjon.
– Enkelte vil ha stor utsikt i stedet for noen spennende «gløtt», presiserer Vera, og siterer billedhuggeren Arne Durban.
– Man må gjøre et valg, svarer Odd. – Jeg syns nå at disse fuglene har visse rettigheter de og. Så jeg synes vi tar oss for mye til rette i forhold til det dyrelivet vi har. Trærne gjør landskapet vakkert, og de har stor betydning for området. Regulerer temperaturen og demper vinden. Gamle trær er det også viktig å ta vare på, de er viktige leveområder for sopp, lav, mose, insekter, fugler og flaggermus.

Løvsanger

De forteller om nøttekråke og nøtteskrike som har vært her i området, men som er blitt borte. Trekryper og gjerdesmett hadde de langs veien, men de er det blitt mindre og mindre av. Dette var faste fugler. Odd sier at det er vanskelig å gi noen forklaring, men han innbiller seg at det kan komme av at det er ganske mye trafikk her, og det får man vanskelig gjort noe med. Og tjeld har de ikke sett så mye til i år. Både tjelden og makrellterna hadde de mange av. Men tjeld er en fugl som kommer og går litt. I år har det vært veldig lite av den. Makrellterna og, på samme måten …

Stillitsen

Odd skjønner godt at folk vil ha utsikt, at man av og til vil kvitte seg med noen trær. Det er ikke det. Men han synes man skal tenke seg litt om.
Han fortsetter å snakke om fuglene.
– Løvsangeren for eksempel, som er Norges mest vanlige fugl, har vært veldig mye her på Flaskebekk. Den er nesten blitt borte. Det har skjedd en reduksjon på landsbasis og. Det har blitt en redusert bestand. Man vet ikke akkurat hvorfor. Vi har heller ikke hørt munken i år. Og så har vi fått fugler som vi ikke har fått før. Stillitsen har for eksempel begynt å bli boende. Det er den som nesten ser ut som en papegøye.
– Den er veldig vakker. Det er laget en bok om et maleri av stillitsen, en spennende bok, forteller Vera.
– Men spettene er blitt redusert, sier Odd. – Og gjertrudsfuglen ser vi ikke mer, eller grønnspetten og gråspetten, fortsetter Vera. Flaggspetten har vi jo, repliserer Odd. – Men at noen arter er forsvunnet, det kommer jo av at det er tatt mye trær, og spettene er veldig glade i døde trær som gir mye insekter, og liv, avslutter han.

Rødstrupe

– … og du har jo rødstrupen, sier Odd. – Den synger så vakkert og er den første vi hører om morgenen.

Fra den lange listen sin nevner han også toppmeis som ikke har vært å se på lenge, grønnfinken likeså, men den vet han også er redusert på landsbasis.

Odd avslutter med å slå fast at ornitologisk sett, så er det ingen sensasjoner på Flaskebekk. «Det er veldig vanlig her. Men det som folk ikke vet, det er at vi har nokså mange arter».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *