Sted :Lillesalen Nesodden Samfunnshus.
Tilstede: 65 Flaskebekkbeboere.

Første del:
Denne delen av møtet ble ledet av Bjørn Olaf Bratz Jr. Sammen med Inge Olav Fure (leder), Ole Krognæs og Tom Senstad utgjør Bjørn Olaf Reguleringsgruppen for Flaskebekk vel.

Reguleringsgruppen har vært i kontakt med flere arkitekter om bistand i forbindelse med det videre arbeidet med reguleringsplanen, og arkitekt Ingunn Bruskeland Amundsen er valgt som samarbeidspartner (les mer). Hun fortalte om sin egen bakgrunn, blant annet at hun har doktorgrad i arkitekturhistorie og at hun har lang erfaring fra denne typen arbeid fra tidligere.

Prosessen frem mot et endelig forslag til reguleringsplan er viktig, sier hun. Hvordan ta fortiden med inn i fremtiden er utfordringen. Stedets særpreg må bevares samtidig som hus og eiendommer naturlig forandres over tid. Ingunn Bruskeland Amundsen er fra Nesodden.

Hvorfor regulere?

Leder Inge Olav Fure i reguleringsgruppen fortalte om gruppens arbeid så langt og argumenterte for nødvendigheten av at Flaskebekk blir regulert. Han minnet om mandatet til velstyret og reguleringsgruppen, og påpekte at velet allerede for 10 år siden vedtok regulering (se presentasjon).

Han minnet dessuten om den ekstraordinære generalforsamlingen i september i fjor der velet etter et langt møte vedtok med 51 mot 31 stemmer at:

Flaskebekks helhetlige karakter og egenart skal bevares, og at Flaskebekk-området skal reguleres i sin helhet til ”Spesialområde bevaring”.

Han minnet også om at motforslaget, som altså samlet 31 stemmer, gikk inn for å gjøre området til spesialområde bevaring, men med noe større åpning mht nye boligområder.

Inge Olav Fure konkluderte med at alle er for regulering og bevaring.

Flaskebekk er under sterkt press og en god reguleringsplan vil motvirke presset og skape forutsigbarhet for alle i området. Presset vil trolig øke på i fremtiden og diskusjonen mht utbygging ved Jørgen Bernersvei har aktualisert behovet for en reguleringsplan, sa Inge Olav Fure. Han oppfordret alle til å delta aktivt i reguleringsarbeidet fremover for å få en reguleringsplan for alle.

-Uten regulering risikerer vi at særpreget med store tomter, hus med særpreg, stier og småveier sakt forsvinner. Flere mennesker i området vil føre til krav om bedre veier og dessuten også vann og kloakk.

Han viste til følgende lov:

”Vann og kloakk gir nye veier, nye veier gir vann og kloakk.”

-En reguleringsplan med bevaring vil være en motkraft mot fremtidige trusler. Det konkrete innholdet bestemmes av reguleringsbestemmelsene. Dem skal vi sammen utforme i løpet av våren. -Spesialområde bevaring bevarer særpreget, sa Inge Olav Fure.

Han fortalte at samarbeidet både med kommunen og Akershus fylkeskommune er godt, og at kommunen applauderer arbeidet som gjøres i med reguleringsplanen i Flaskebekk vel. Det har vært flere møter. Fylkeskommunen har bidratt med 50 000,- til reguleringsarbeidet.

Han fortalte også at alle våre eiendommer er nyregistrert, og at dette er en oppfølging av den såkalte SEFRAK registreringen fra 70 tallet. Alle hus, uthus på eiendommene er nå fotografert. Også kommunen og fylkeskommunen har gjort sine registreringer.

Inge Olav Fure forklarte at de 150 000,- som Flaskebekk vel planlegger å låne i banken i hovedsak skal brukes til å betale for arkitektutgiftene knyttet til reguleringsplanen, og at målet er å bli ferdig til sommeren slik at generalforsamlingen ta kan ta stilling til resultatet.

Annen del:
Det var en del spørsmål fra salen etter denne redegjørelsen både til arkitekten og til medlemmene av Reguleringsgruppen. Her er noen av spørsmålene:

Fra salen:
Gjelder samme krav til bevaring i hele området eller kan det være områder med delvis bevaring?

Arkitekten: En plan for hele området, men det er mulig med soner. Skal det for eksempel være strengere i strandsonen? Hun sa også at det kan gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene.

Supplement fra Ole Krognæs selv arkitekt og medlem av Reguleringsgruppen: man kan ha forskjellige vedtekter/reguleringsbestemmelser mht utbyggingsgrad.

Fra salen:
Blir det dyrere å lage en reguleringsplan som har soner eller er det nok med 150 000,-?

Arkitekten: Mye er gjort allerede, det holder med 150 000,-

Fra salen:
Hvem stiller sikkerhet for lånet?

Bjørn Olaf Bratz Jr. er den som har hatt kontakt med banken. Han sier at DNB, den aktuelle banken, ikke krever sikkerhet fra et vel som er så gammelt som vårt. De tar risikoen, så ingen blir belastet, og rentene er gode.

Fra salen:
Vet dere hva som er bevaringsverdig?

Inge Olav Fure: SEFRAK registreringen har differensiert.

Fra salen:
Det som ble diskutert sist var valg av reguleringsbestemmelser.

Fure: Jobben som er gjort nå ville vært ganske lik om det andre forslaget hadde vunnet frem. Begge forslag gikk inn for bevaring.

Bratz: Ikke stor forskjell på de to forslagene. Begge hadde samme mål. Fremover må alle bli med å si hva de mener.

Fra salen:
Blir det umulig nå da å gjøre noe som helst med husene. Vi hører skrekkhistorier fra Drøbak hvor alt tar så lang tid, opptil tre år for å skifte et lite vindu. Blir ting lettere på Flaskebekk?
Og får vi nå et Flaskebekk alla Lillesand hvor alle hus er etterligninger?

Arkitekten svarte og benyttet anledningen til å snakke om at det er vanskelig å si hva stygt eller pent, eller hva som passer, men det nå er mulig for Flaskebekks beboere å styre dette selv. Nå kan Flaksbekk lage et styringsredskap for kommunen.

Og så var det pause før ekstraordniær generalforsamling og avstemning.
Se eget referat (kommer!),

Sjur Sætre
Flaskebekk 2/2-07